Mystikken i fjellet: Kommandosentralen som gjemmer Ålesunds krigshistorie
Under Ålesunds travle gater, dypt inne i Akslafjellet, skjuler det seg en glemt hemmelighet. Kommandosentralen, bygget av tyskerne under andre verdenskrig, står som et stille vitne til en mørk og dramatisk tid i byens historie. Siden 2020 har Ålesund Sentrumsforening arbeidet for å restaurere dette historiske anlegget og åpne det for publikum, med mål om å bevare historien og formidle den videre til kommende generasjoner.
Et første møte med mørket
Monica Molvær, styreleder i Ålesund Sentrumsforening, husker sitt første møte med anlegget som om det var i går.
Monica Molvær, styreleder i Ålesund Sentrumsforening, husker sitt første møte med anlegget som om det var i går.
– Jeg hadde hørt ryktene om dette anlegget i mange år, og nysgjerrigheten tok overhånd. Da jeg endelig fikk nøkkelen fra kommunen og gikk inn, var det som å tre inn i en annen verden. Spenningen steg for hvert hjørne vi rundet, og jeg var sjokkert over hvor stort og komplekst anlegget faktisk er, forteller Molvær.
Kommandosentralen er en av de største i sitt slag mellom Bergen og Trondheim, og den spilte en viktig rolle i tyskernes strategi for å forsvare kystlinjen. Selv om anlegget forfalt i mange år etter at Sivilforsvaret forlot det i 2010, er det fortsatt fullt av historier som bare venter på å bli fortalt.
Historiske funn og uløste mysterier
Gjennom restaureringsarbeidet har flere spennende funn kommet for dagen. Et spesielt minne for Monica var en inskripsjon på veggen, datert 7. november 1944.
– Det som ga meg gåsehud, var at dette var samme dato som vi i 2020 planla å åpne anlegget for publikum første gang. Det føltes som et tegn på at vi var på rett vei, sier hun.
Men kommandosentralen har også sine uløste mysterier. Det ryktes at det finnes en skjult gang opp til Fjellstua, som en tysk soldat en gang hevdet å ha brukt.
– Vi har funnet gamle bilder og konstruksjoner som ikke helt stemmer med det vi ser i dag. Vi gir oss ikke før vi har funnet ut av sannheten, sier Molvær med et glimt i øyet.
En historie som må deles
For Monica er arbeidet med kommandosentralen mer enn en historisk oppgave – det er også personlig.
– Min egen familie har sterke bånd til motstandsarbeidet under krigen. Min oldefar på farssiden, Hjalmar Kornelius Molvær, ble henrettet for sin innsats i Englandsfarten, mens min oldefar på morssiden, Knut Elias Valderhaug, ble fengslet og torturert. Heldigvis kom freden før det var for sent for ham, men arrene på sjelen bar han resten av livet, forteller hun.
Hun mener det er avgjørende at vi forteller disse historiene videre.
– Hvis vi ikke gjør det nå, vil mye gå tapt. Vi skylder de modige menneskene som kjempet for vår frihet å la deres innsats leve videre, som en påminnelse om hva vi har lært, og hva vi må ta vare på for fremtiden.
Et spesielt minne for Monica var en inskripsjon på veggen, datert 7. november 1944.
– Det som ga meg gåsehud, var at dette var samme dato som vi i 2020 planla å åpne anlegget for publikum første gang. Det føltes som et tegn på at vi var på rett vei, sier hun.
Veien videre
Takket være støtte fra blant annet Kjell Holm-stiftelsen har restaureringen av kommandosentralen gjort store fremskritt, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Målet er å åpne anlegget for publikum, ikke bare som en historisk attraksjon, men som en levende arena for læring og refleksjon.
– Vi har allerede lagt inn hundrevis av timer med frivillig arbeid, og vi er avhengige av flere gode krefter for å fullføre prosjektet. Historien om kommandosentralen er ikke bare Ålesunds historie – det er Norges historie, og den fortjener å bli delt med verden, avslutter Monica Molvær.